For at samarbeidet mellom fagmiljø i kommunen og forskningsmiljø skal treffe kommunens kunnskapsbehov og ny kunnskap blir brukt i praksis, kan det kreve systemendringer på flere nivå både i kommuneorganisasjonen og i forskningsinstitusjonene.
Seks betingelser for systemendring innenfor tre dimensjoner/nivå. Illustrasjon utviklet etter modell av Heimburg et.al. 2024a, s.178, basert på Kania et.al, 2018
Under temaet "Faser i samarbeidet" har vi beskrevet hva prosjektpartnerne kan gjøre i de tre fasene av prosjektet for å sikre at samarbeidet mellom kommunen og forskningsmiljøet treffer kommunens behov, og at ny kunnskap blir brukt i praksis.
Men gode tiltak i det enkelte prosjekt er ikke alltid nok. For å få full effekt av samarbeidet, må ofte kommunen og forskningsinstitusjonene også endre grunnleggende forhold i egen organisasjon. Figuren over viser tre organisatoriske nivå eller dimensjoner i systemendring som gjensidig påvirker hverandre, og som påvirker samarbeid mellom kommuner og forskningsmiljø:
- Strukturer – politiske rammer, lovverk og hvordan organisasjonene er bygget opp
- Relasjonsmønstre – måten dere samarbeider på og styringsdialogene
- Mentale modeller – holdninger og innøvde tankesett
Disse faktorene kan fungere som barrierer for godt samarbeid mellom kommunen og forskningsmiljøet. Nedenfor kan du lese om endringer i disse tre systemforholdene (Kania, 2018) som kan bidra til å styrke gevinstene av samarbeid mellom fagmiljø i kommunen og forskere.
Strukturelle faktorer: Styringsmekanismer
Politiske rammer, lovverk, organisasjonsformer, og modeller for ressursallokering
Relasjoner og maktdynamikker
Å forandre et system handler om å endre forholdet mellom folk. Ofte jobber mange med samme problem alene. Samarbeid gjør stor forskjell.
Mentale modeller
Relasjoner og holdninger styrker samarbeid. Tillit gir bedre kommunikasjon og effektivitet.
