Forholdet mellom forskere og eksterne samarbeidspartnere kan preges av ulike former for maktubalanse
Respekt betyr at forskere behandler kolleger, deltakere, samfunn og miljø med anerkjennelse og omsorg, og i tråd med lover og etiske prinsipper. Respekt kan bli utfordret i samarbeidsprosjekter mellom forskere og kommunale aktører, blant annet på grunn av ulike maktforhold, og ulik oppfatning av samarbeidets samfunnsmessige verdi og relevans.
Ulike maktforhold
Det er ulike maktforhold mellom forskere og deltakere utenfor akademia. Det gjelder også når forskere samarbeider med kommunalt ansatte, selv om ulikheten i maktforhold kan være av ulik grad, avhengig av hvilken rolle de kommunalt ansatte har i kommuneorganisasjonen, om de representerer kommunen som tjenesteeier eller tjenesteyter, og om de har forskerkompetanse eller annen erfaring fra akademia.
Kommunalt ansatte må også være bevisst skjevhet i maktforhold når personer deltar i prosjektgruppen som brukere eller innbyggere. Brukere og innbyggeres situerte kunnskap skal også lyttes til og behandles på en respektfull måte. Involvering av urfolk og nasjonale minoriteter og andre minoritetsgrupper krever særlig oppmerksomhet i så måte.
Respekt for grupper
Samproduksjon av kunnskap reiser særlige utfordringer knyttet til kollektive rettigheter for lokalsamfunn eller grupper. Viktige spørsmål å avklare er: hvordan man definerer et lokalsamfunn, hvordan håndtere konflikter innad i og mellom samfunn/grupper, og beslutningsmyndighet innad i en gruppe/et samfunn. Forskning på kontroversielle temaer kan føre til stereotypisering og stigmatisering av visse grupper og nabolag (Martin 2008). Disse problemstillingene er også relevante i forskning med urfolk og nasjonale minoriteter.
* Du kan lese mer om dette i temakortet på høyre side "Urfolk og nasjonale minoriteter".
