Barn som forskningsdeltakere

Barns rett til å bli hørt om sine erfaringer og meninger er fastslått i FN`s barnekonvensjon art. 12 og nasjonalt lovverk. Denne retten er begrunnet både ut fra demokratihensyn og et medvirkningsperspektiv. Barns kunnskap er likeledes et viktig bidrag i forskning fordi barn har sin unike erfaringsbaserte kunnskap ut fra sin livserfaring.

Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora fastslår samtidig at "Barn som inngår i eller deltar i forskning, har særlig krav på beskyttelse". Forskere må som hovedregel få etisk samtykke fra både foresatte og barn. I sjeldne tilfeller kan barn gi etisk samtykke alene" (NESH 2023, nr.18).

Forskningslitteraturen skiller mellom "barneperspektivet", som viser til forskerens forståelse av hva som er viktig for barn, og "barnets perspektiv", som viser til barnets egen opplevelse og forståelse (Svendby et. al., 2019, med referanse til Nilsson et.al., 2015; Mason & Watson, 2014).

Samproduserte tilnærminger til forskning kan gi "barnets perspektiv" mer rom. Samtidig kan tettere involvering av barn i forskning utfordre hensynet til barns særlige krav på beskyttelse. Barn kan ikke alltid selv bedømme konsekvensene av sine valg og beslutninger, og i noen tilfeller må de beskyttes mot seg selv.